Hva skjer i markedet for digital identitet?
Jeg har alltid vært en nerd for identitet. Jeg vet egentlig ikke helt hvorfor dette fagområdet ligger mitt hjerte nær, men jeg tror det skyldes at vår identitet er det aller mest grunnleggende i hvem vi som mennesker er. Ettersom jeg har arbeidet med digitale tjenester hele livet, har jeg følgelig vært opptatt av at man skal kunne ta med seg identiteten sin på en sikker måte enten man reiser fysisk eller digitalt.
Dette fagområdet er et isfjell: Det er enkelt å forklare, men teknisk komplekst å lage en digital identitet som både kan bevise uomtvistelig at du er du, og som også beskytter innehaveren mot misbruk.
Med dette utgangspunktet reiste jeg i forrige uke til København for å delta på konferansen Criipto Connect, en konferanse som arrangeres av danske Idura som eies av norske Stø som har merkevarene BankID og BankAxept.
Her hjemme i Norge har vi hatt BankID siden 2004, og du og jeg tar det for gitt at denne digitale identiteten har gitt oss tilgang til alt fra banken til apoteket. Men i utlandet er det annerledes. En fransk venn av meg lo panisk da jeg spurte om hva de hadde i Frankrike. Og i Tyskland brukes det fortsatt fax. Jepp! Fax.
Den overordnede observasjonen er at markedet for digital identitet er i endring, og endringene materialiserer seg på to fronter.
Den første kommer fra EU. Det er gjennom forordningen eIDAS 2.0 besluttet at samtlige medlemsland skal tilby sine innbyggere en såkalt digital identitetslommebok, korrekt kalt en «EUDI Wallet» (European Digital Identity Wallet). I praksis vil dette bli en app på telefonen som holder et identitetskort, og som du kan benytte når du reiser rundt i EU eller har behov for å bevise din identitet i andre sammenhenger. I tillegg skal den samme digitale lommeboken, altså appen, kunne holde andre opplysninger som er knyttet til din identitet. Det kan være helseforsikringer, studentbevis, vaksinasjonskort, arbeidstillatelser, oppholdstillatelser og så videre. Denne lommeboken blir også innført i Norge, og det utredes nå i Digitaliseringsdirektoratet hvordan denne innføringen skal skje. For en nasjon hvor tilnærmet hele befolkningen har hatt tilgang til en digital identitet i over 20 år kan det virke som om man forsøker å løse et problem som allerede er løst, men som nevnt er vi i en helt unik posisjon her i Norge sammenliknet med resten av Europa. Uansett hvilken konferanse man besøker nedover på kontinentet, så er narrativet «Look to Norway and BankID!»
Den andre fronten kommer fra Apple og Google som i praksis til sammen eier hele markedet for telefoner. Senest onsdag denne uken annonserte Apple at amerikanere nå kan skanne passet og lese den innebygde chippen i passet, og få en digital representasjon som lagres sikkert på telefonen. Dette danner grunnlaget for en sikrere identitet enn hva Apple har hatt gjennom Apple-ID tidligere, og det skal gi brukerne tilgang til å blant annet reise innenlands i USA. Tidligere har Apple laget støtte for å digitalisere det amerikanske førerkortet. Som vi har sett mange ganger tidligere er Apples modus operandi å rulle ut tjenester i ett eller noen få markedet først, for så å rulle det ut til alle markeder over tid. Felles er at alt blir lagret i appen Wallet på telefonen, sammen med andre kort du har liggende, blant annet betalingskortene du benytter med Apple Pay. Google arbeider med tilsvarende, og Google er også involvert i arbeidet med den europeiske EUDI Wallet. Etter planen skal disse lommebøkene rulles ut til EU-landene i løpet av 2026, men det virker som at det er enighet om at det blir forsinkelser. Her i Norge har vi gjerne bedre tid, ettersom vi ikke er et EU-land, så et par år etter EU kan vi nok regne med.
Min vurdering av det som nå skjer er at brukerne blir nødt til å forholde seg til at sin identitet blir representert inn i flere digitale identiteter. Som minimum inn i den europeiske identitetslommenboken fordi det er denne som vil bli brukt av offentlige myndigheter, men også inn i Apple eller Google sitt økosystem. For det er hva dette vil bli: økosystemer. Det er økosystemer som består grovt forenklet av tre parter: (1) aktører som utsteder identiteter og andre opplysninger, (2) brukerne som eier den digitale betalingslommeboken og (3) aktører som skal få tilgang til å lese innholdet i lommeboken.
Videre tror jeg at det ikke stopper der. Jeg tror det er utopisk å tro at alle brukere og alle bedrifter vil samle seg om ett økosystem. Det blir ikke ett økosystem hvor «winner takes it all». Det vil bli mange mindre økosystemer, noen åpne andre lukkede. Vi har allerede lommebøker for betaling, slik som Vipps, Curve og Revolut, samt Apple Wallet og Google Wallet. Nå kommer det lommebøker for identitet.
Takk for at du abonnerer på nyhetsbrevet! Send det gjerne videre til en venn eller kollega, eller del det på LinkedIn og tagg meg i diskusjonen.
Photo: Leitorp + Vadskaer.